Du er her:  - Startside  - Inntektspolitikk  - Pensjon

YS om uførelinja

26.11.2010
YS-lederen sier han støtter statsminister Jens Stoltenbergs uførelinje: - Alle må være med og dra lasset, sier Tore Eugen Kvalheim.
document image 1

- Det er ingen stor avstand mellom det Arbeiderpartiet går inn for og det YS lenge har ment om uførepensjonen, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim, og viser til YS høringssvar fra 2007.

- Det er viktig at uføreytelsene utformes på en slik måte at det ikke åpnes for at det er bedre å bli uførepensjonist enn å jobbe til man er 62-67 år, og deretter tar ut alderspensjon, poengterer Kvalheim.

Dette  er noe av det YS uttalte i sitt høringssvar til "NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre":


”Utvalget har levert en grundig innstilling om de utfordringer vi står overfor når det skal utarbeides et nytt system for tildeling og utmåling av uførestønad og alderspensjon til uføre, tilpasset hovedprinsippene i ny folketrygd fra 2010. Utredningen gir videre en god bakgrunn og analyse av det erfarings- og statistikkmaterialet som er relevant for å kunne fatte fremtidsrettede beslutninger på området.

Hovedelementer i uførestønaden

YS er enig med flertallet i at uførestønaden beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt, selv om beregninger viser at dette kan gi noe høyere ytelser enn dagens system og at øvre grense for inntektsgrunnlaget settes til 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Beregninger viser at personer med inntekter inntil om lag 600.000 kroner vil kunne få en høyere kompensasjon etter skatt selv med det foreslåtte inntekts-taket. YS er videre enig i at brutto minsteytelse økes i forhold til dagens uførepensjon for å kompensere for økt skatt og at uførestønad ikke skal graderes etter sivilstand.

Forsørgingsansvar

Utvalget foreslår at det gis et tillegg til personer med forsørgingsansvar for barn under 18 år.

Utvalget er delt i synet på hvordan barnetillegget bør utformes. Flertallet vil ha et ikke-behovsprøvd tillegg på nivå med barnetillegget i den nye midlertidige inntekts¬sikrings¬ordningen i folketrygden. Mindretallet anbefaler et høyere barnetillegg, men som er behovsprøvd mot inntekt.

YS støtter flertallet og går inn for et ikke-behovsprøvd barnetillegg som i den midlertidige ordningen. Når det gjelder størrelsesorden bør tillegget utformes slik at det settes en begrensning slik at samlet stønadsnivå ikke kan utgjøre mer enn f eks 90 % av tidligere inntekt,

Utvalget er delt i synet på reglene for avkorting av uførestønad mot arbeidsinntekt. Flertallet mener prinsipielt at det ikke bør være noe fribeløp før avkortingen starter. YS anbefaler av praktiske årsaker et lite toleransebeløp på om lag 0,5G. En vil da kunne unngå en omregning av ytelsen ved kortvarige arbeidsoppdrag eller engasjementer. Vi slutter oss for øvrig til flertallets merknader om ventetid og om personer med godtgjørelse fra politiske verv eller verv i frivillige eller veldedige organisasjoner.

Forholdet mellom uføreordningen og frivillig tidligpensjon
I det nye alderspensjonssystemet vil det være mulig å kombinere arbeid og pensjon. For uføre vil denne muligheten være mer begrenset. Utvalget peker videre på at i en tilpasset AFP-ordning vil det ikke være mulig å kunne motta AFP og uføreytelse.  Det vil således bli mer attraktivt å fortsette i arbeid, eventuelt å ta ut alderspensjon i folketrygden kombinert med AFP.

Utvalget har vurdert om uføre kan ha en høyere alderspensjon enn det personer som tidlig tar ut alderspensjon i folketrygden får, noe som vil kunne føre til økt tilstrømming til uføreordningen.

Utvalget peker på flere forhold som tilsier at det ikke er nødvendig å redusere det gjennomsnittlige nivået på alderspensjonen til uføre vesentlig sammenliknet med en det en videreføring av dagens folketrygd ville innebære. YS mener likevel at i det videre arbeid er det viktig at pensjonsgapet mellom tidligpensjon for yrkesaktive (inklusive AFP-tillegget) og alderspensjonen for uføre blir minst mulig.

Betinget levealdersjustering av alderspensjon til uføre

Levealdersjustering er et hovedelement i pensjonsreformen. Det innebærer at dersom forventet levealder øker, må yrkesaktive arbeide noe lenger enn tidligere årskull for å opprettholde det relative pensjonsnivået. Eller de kan gå av tidligere og få noe lavere pensjon. Uføre kan ikke velge å arbeide lenger, og utvalget har derfor vurdert om alderspensjonen til uføre bør skjermes fra virkningene av levealdersjusteringen.

Siden nær halvparten av nye alderspensjonister trolig vil komme fra uføreordningen, er det ikke rimelig at uføre ubetinget skjermes fra virkningene av levealdersjusteringen. Utvalget mener imidlertid at dersom yrkesaktive i praksis velger å kompensere for levealdersjusteringen gjennom å arbeide lenger, synes det rimelig at også alderspensjonen til uføre øker noe.

Dersom yrkesaktive velger å akseptere en nedgang i alderspensjonen, er det ikke urimelig at også uføre får en tilsvarende nedgang. YS vil gi sin støtte til at en bør avvente utviklingen noen år etter 2010 før det spesifiseres en konkret mekanisme for hvordan en eventuell skjerming skal utformes, og foreslår i likhet med utvalget at uføre omfattes av levealdersjusteringen på samme måte som yrkesaktive de første årene etter 2010. ”





[Tilbake]Utskriftsversjon