Du er her:  - Startside  - Utdanning  - Arkiv utdanning

Nye, yrkesrettede tiltak

14.7.2011
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har lansert en yrkesretting av Kunnskapsløftet, med en rekke nye tiltak fra neste høst.
document image 1

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

- Vi ser at yrkesfagene ikke ble godt nok ivaretatt i de opprinnelige rammene for Kunnskapsløftet, sier Halvorsen.

Ett av forslagene er å innføre lokal eksamen i engelsk. Departementet foreslår også å gi høyere status for yrkesfag, ved å samarbeide med arbeidslivet om å motivere flere til elever til å velge yrkesfag.

- Vi trenger mange dyktige fagfolk med fagbrev i årene framover, sier Halvorsen. 

Ikke godt nok innrettet mot yrkesfag
Omtrent like mange begynner på yrkesfaglige som på studieforberedende utdanningsprogrammer. Mens over 80 prosent av elevene som startet på studieforberedende har gjennomført med full kompetanse i løpet av fem år etter at de begynte, gjelder dette bare for 55 prosent av elevene som begynte på yrkesfag.

- Kunnskapsløftet var en reform som i for liten grad innrettet seg mot de som ønsket en yrkesfaglig grunnopplæring, mener Halvorsen.

- Mens vi venter på full evaluering, som foreligger våren 2012, må vi gjøre nødvendige endringer, sier statsråden.

- Vi har øremerket 230 millioner kroner i år for tiltak som skal gi flere en ny sjanse.

Endringene
Forslagene sendes nå ut på høring. Endringene vil tre i kraft fra og med høsten 2012. Detter er forslagene Kristin Halvorsen la frem på en pressekonferanse i dag, onsdag 13. juli:

  • Vurdere om enkelte utdanningsprogram skal deles for å gi mer yrkesspesialisering. Fellesfagene skal yrkesrettes. 10 millioner kroner bevilges til å gi lærerne mer kompetanse og til utvikling av nye læremidler for yrkesretting av fellesfag.
     
  • Lese- og skriveopplæringen og kompetansen i norsk skal styrkes ved å øke timetallet i dette faget for elever på yrkesfag. Det blir obligatorisk med dobbelt så mange norsktimer som i engelsk.
     
  • Endre engelskeksamen slik at yrkeselever vil få lokalt gitt eksamen i engelsk som skal tilpasses de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
     
  • Gi høyere status for yrkesfag ved å samarbeide med arbeidslivet om å motivere flere til elever til å velge yrkesfag.
     
  • Sikre en god utdannings- og yrkesrådgivning og motivere ungdom til å ta mer utradisjonelle valg i forhold til kjønn.
     
  • Legge bedre til rette for yrkesfagkonkurranser for elever og lærlinger som tillegg til yrkes-NM, EM og VM. I 2012 vil det bli gitt 1 million kroner i tilskudd til slike yrkeskonkurranser. I tillegg vil man videreutvikle Y-veien, som betyr at elever innen enkelte fagområder kan gå fra fagbrev og videre i høyere yrkesutdanning.


Ny Giv fra neste høst

- Høsten 2010 startet vi et systematisk samarbeid med fylkene for å øke gjennomføringen i videregående utdanning – Ny Giv. Det har allerede gitt gode resultater, slår kunnskapsministeren fast.

- I fremtidens arbeidsliv trenger vi mange fler med fagbrev både i privat næringsliv og i offentlig omsorg. Samfunnet som helhet, næringslivet og den enkelte er tjent med at flest mulig gjennomfører videregående opplæring. Derfor er det så viktig at vi lykkes, sier Halvorsen.

Dette mener YS
- YS har tidligere tatt til orde nettopp dette med å bygge videre på de positive erfaringene fra forsøkene med Y-vei. Derfor synes vi forslaget er svært godt, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim i en kommentar til pressekonferansen i dag. 

- Vi støtter også en mer yrkesrettet teoriveiledning. Dette er veien å gå hvis man vi hindre frafall i den yrkesrettede utdanningen, mener han.

- Det er fint at Kristin Halvorsen forslår å utvide samarbeidet med arbeidslivet, samt styrke karriereveiledningen. Samtidig kunne vi ønsket at forslaget var mer konkret, fordi vi per i dag vet alt for lite om hva samarbeidet skal gå ut på, påpeker Kvalheim.

- YS savner også tiltak som gjør det lettere for elever på yrkesrettet utdanning å kombinere teori og praktisk opplæring i løpet av de fire årene utdanningen varer.  
 





[Tilbake]Utskriftsversjon