Departement ute av kontroll

Innkjøp av vektertjenester for 350 millioner kroner bekrefter at avgjørelser i departementene gjennomføres uten de ansattes medvirkning, i følge oppslag i Aftenposten og Dagbladet denne uken.

- Departementenes servicesenter (DSS) har ansvaret for departementenes sikkerhetstjeneste. DSS sendte allerede i oktober i fjor ut anbudspapirer på kjøp av vakttjenester for 350 millioner kroner. Anbudet ble trukket tilbake og skal nå sendes ut på nytt, sier hovedtillitsvalgt for YS-forbundet Parat i DSS, Marit Segerstråle.

- Vi som jobber i sikkerhetstjenesten, og jeg som hovedtillitsvalgt, ble først kjent med prosessene gjennom avisartikler denne uken, sier hun.

- Vi er ikke informert om at det skal leies inn et stort antall vektere fra private selskaper, utover de som allerede er engasjert. Ingen av oss har deltatt i vurderingene av behovet. Dette oppfatter jeg som et brudd på inngåtte avtaler mellom arbeidsgiver og oss ansatte. I tillegg virker prosessen planløs og panikkartet, mener Segerstråle.

- Ledelsen tar ikke ansvar
- Dette er et klart brudd på informasjonsplikten departementet har ovenfor sine ansatte, nedfelt i hovedavtalens paragraf: 2, 3 og 13, påpeker Parats leder Hans Erik Skjæggerud.

- Unntakstilstanden etter 22. juli knyttet til de ansattes arbeidsforhold og medbestemmelse må nå for lengst være avsluttet. Jeg får en strøm av henvendelser og frustrasjonsmeldinger fra våre tillitsvalgte om helt uholdbare arbeidssituasjoner, der alle regler som tidligere er inngått blir satt til side, sier han.

- Begrunnelsen er den ekstraordinære situasjonen som er oppstått etter 22. juli. Ledelsen i departementet må nå ha hatt tilstrekkelig tid til å få oversikt og må arbeidsforholdene under kontroll. At man bryter informasjonsplikten og privatiserer statlige arbeidsoppgaver i stor stil uten forutgående drøftinger med de ansatte finner jeg helt uakseptabelt, sier Skjæggerud.

Brutalisering av partsforholdet i statlig sektor
Leder for YS Stat, Pål N. Arnesen, sier det nå skjer en brutalisering av partsforholdet i statlig sektor og at spilleregler og avtaler ikke følges. Uttalelsen kom under Yrkesorganisasjonenes Sentralforbunds (YS) årskonferanse for de statsansatte, som ble arrangert denne uken.

- Statsråd Rigmor Aasrud er øverste politiske leder og må nå ta rollen som administrasjonsminister overfor de ansatte i staten på en tydeligere måte. Personlig har jeg gitt dette signalet til statsråden under en konferanse i YS' regi etter 22. juli, uten at dette har ført til endringer, sier Parats leder, Hans-Erik Skjæggerud.

Stortinget vedtok å opprette egen vaktstyrke 
Departementenes servicesenter (DSS) gir gjennom Sikkerhetstjenesteavdelingen (SAV) alt nødvendig vakthold i regjeringskvartalet. Dette omfatter: Høyesterett, Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Statsministerboligen.

Stortinget vedtok i 1994 å opprette en egen vaktstyrke. Begrunnelsen var problemet med innleie, noe som medførte hyppig gjennomstrømning av vektere, svak tilhørighet til oppdragsgiver og begrenset detaljkunnskap om bevoktningsobjektene.

Den hyppige gjennomstrømningen av private vektere gjorde også sitt til at man så en risiko for at statssensitiv informasjon skulle komme på avveie.

Vedtakets positive sider er senere bekreftet i NOU 2006:6 og i stortingsproposisjon nummer 49 i fra 2009.

Som offentlig etat er DSS underlagt Lov om forebyggende Sikkerhet (Sikkerhetsloven). Det stilles høye krav til organisering, styring, rapportering og dokumentasjon av at virksomhetens oppfyller Sikkerhetsloven.

For direktør, avdelingsdirektør, sikkerhetsvakter og resepsjonsvakter er det stilt krav om sikkerhetsklarering. Det innebærer langt mer vidtgående personkontroll og sikkerhet enn hva som ligger i de vandelsattester som kreves i den private vekternæring.