Leverte nye krav til KS

Kravdokument 3 er til dels svar på tilbudet fra KS 20. april, dels opprettholdelse av kravene YS Kommune leverte i kravdokument 2.

- Det vil i så fall føre til at kommunene får store vansker med å rekruttere kompetente ansatte, sier Gunn Olander, leder for YS Kommune.

Mandagens krav omhandler for det meste tekst i hovedavtalen.

Til nå er det ikke fremmet konkrete krav, eller tilbud om økonomi i oppgjøret for de kommuneansatte. I stedet har enkelte av aktørene, gjennom oppslag i media, satt i gang forpostfektinger om rammen for oppgjøret.

Det ser ut til å være bred enighet om at oppgjøret i frontfagene, medregnet funksjonæroppgjøret og lokale forhandlinger, vil ende godt over 4 prosent.

Tallene viser også at kommunesektoren i fjor fikk et etterslep i forhold til frontfagene.

KS bruker hensynet til kommuneøkonomien for å argumentere for en lønnsvekst som skal være lavere enn frontfagene.

I kravet som ble overlevert KS mandag viser YS Kommune til protokolltilførselen fra mellomoppgjøret i 2011, hvor YS Kommune fremholdt «viktigheten av at lønnsutviklingen i KS-området kommer bedre i samsvar med lønnsutviklingen i industrien i NHO og staten i kommende oppgjør».

- Hvis kommuneoppgjøret ender med en lønnsvekst godt under frontfagene, vil det svekke kommunenes muligheter til å rekruttere nye ansatte. Vi ser allerede i dag svikt i rekrutteringen til de utdanningene som fører til jobb i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, sier Gunn Olander.

- Det er heller ikke rimelig at det er de kommuneansatte som skal bære hele ansvaret for å bremse lønnsveksten i Norge, sier Olander.