Ta fagutdanningen på alvor

Jette Dyrnes

-Det må prege utdanningsløpet og det må gi seg utslag i
hvilke oppgaver og utviklingsmuligheter de nyutdannede helsefagarbeiderne
får i arbeidslivet, sier Jette Dyrnes, leder for Helsefagarbeidere i Delta.

Bare en tredel av de som begynte på helse- og oppvekstfag høsten 2007, gikk
ut i lære for å ta fagbrev som helsefagarbeidere. En undersøkelse fra
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)
forsterker inntrykket. Den viser at kun en firedel av dem som velger å gå i
lære, svarer at de faktisk vil bli helsefagarbeidere. Fortsetter trenden,
vil bare 10 prosent av rekrutteringsbehovet bli dekket i årene som kommer.

Ifølge Statistisk sentralbyrås prognoser vil Norge i 2035 mangle mellom
45.000 og 57.000 helsefagarbeidere.

Dyrnes er bekymret for fremtiden til helsefagarbeiderfaget. – Denne
utviklingen, som, NIFU-undersøkelsen bekrefter, har vært kjent gjennom
flere år. Dersom vi skal beholde helsefagarbeideren som en viktig gruppe,
må nå både utdanningsinstitusjoner, offentlige og private arbeidsgivere og
organisasjonene virkelig ta et samlet krafttak, sier Dyrnes.

-Fagutdanningene må styrkes og gjøres mer attraktiv. Fagutdannede innenfor
helsesektoren må gis muligheter for karriere og utvikling i kompetanse og
ansvar. Helsefagarbeidere må få kompetanseutvikling etter fullført fagbrev
og få delta i etter- og videreutdanningstilbud på lik linje med annet
helsepersonell, understreker Dyrnes.

Hun mener yrkeskarrieren etter fagutdanningen må bli enda mer attraktiv. –
Helsefag-arbeiderne skal jobbe med et spennende vekstområde i samfunnet.
Samtidig må vi sikre at de får lønnsmessig uttelling som avspeiler
kompetansenivået og vi må redusere ufrivillig deltid og legge til rette for
mer heltid for yrkesgruppen, fremholder Dyrnes.

- Dette viser også hvor viktig det er at de går til et yrke hvor det vet at
de ikke skal jobbe mer enn hver tredje helg. Å presse inn mer helgearbeid i
omsorgsfagene gjør dem bare mindre attraktive, sier hun.

Dyrnes peker på at det er flere gode fagskoleutdanninger som gir
helsefagarbeideren mulighet til spesialisering innenfor fagområder som
arbeidslivet etterspør. - Delta jobber for at fagskolen forankres sterkere
i helsesektoren og anerkjennes på lik linje med annen høyere utdanning.
Fagskoleutdanning må lønne seg økonomisk, fremholder Dyrnes.

Delta mener at det må gjøres en grundig og helhetlig gjennomgang av
oppgave- og funksjonsfordelingen i helse- og velferdstjenestene – ikke bare
mellom nivåer, sektorer og virksomheter, men også mellom yrkesgrupper. -
Fastlåste oppfatninger om funksjons- og rollefordeling hindrer effektiv
bruk av ressursene. Det er behov for å tenke smart rundt bemanningsbehovet.
Riktig person med riktig kompetanse må brukes til riktig tid og på rett
plass, sier Dyrnes.