Artikkelserie om pensjon

Illustrajsonsfoto: Erik Monrad Sundt


Av YS' sjeføkonom Bjørn Tore Stølen

Regjeringen har fremmet en lovproposisjon om endringer i folketrygdloven (Ot.prp.nr. 37 (2008-2009)) og som skal gjelde fra 1. januar 2011. Saken er nå til behandling i Stortingets Arbeids- og sosialkomité.

YS har vært i komiteen på høring om saken og støttet opp om pensjonsforlikene i 2005 og 2007. Vi har vært en aktiv pådriver både overfor regjering og storting i behandlingen av pensjonsreformen før og etter pensjonsforlikene. YS’ oppfatning er at flere av innspillene fra fagbevegelsen er ivaretatt i det forslaget som komiteen nå skal behandle.

Hovedpunktene i ny folketrygd
Dette er hovedpunktene i den nye folketrygden, som innføres fra 1. januar 2011:

All arbeidsinntekt skal legges til grunn ved beregning av ny alderspensjon i folketrygden fra 2011. Alle år med inntekt skal medregnes for alderstrinnene fra 13 år til og med 75 år. Det gjelder også små inntekter, som for eksempel fra arbeid som avisbud.

Den enkelte arbeidstaker opparbeider årlige rettigheter til inntekstpensjon. Det skjer i form av en pensjonsbeholdning, som utgjør 18.1 prosent av inntekten i kalenderåret, men som er begrenset opp til 7,1 ganger G, (omlag 500 tusen kroner). 

Pensjonsbeholdningene for hvert år reguleres i takt med den generelle lønnsveksten i samfunnet og legges sammen til en pensjonsformue. Dette er den viktigste størrelsen du bør ha oversikt over og i hvert fall når du nærmer deg 60 år og pensjonsalder.

I det nye pensjons- systemet skal all inntekt legges til grunn, også inntekter du får fra arbeid som for eksempel avisbud. 
Illustrasjonsfoto: Samfoto


Grunnsikringen i det nye pensjonssystemet kalles garantipensjon og erstatter dagens minstepensjon. Garantipensjonen sikrer personer uten eller med lav lønnsinntekt et akseptabelt inntektsnivå som pensjonist. Garantpensjonen avkortes med 80 prosent av opptjent inntektspensjon. Den gradvise avkortingen av garantipensjonen innebærer at personer med inntekter over et visst nivå ikke vil få garantipensjon.

Fra fylte 62 år kan du ta ut pensjonsformuen helt eller delvis. Samtidig kan du jobbe ved siden av, uten at pensjonen blir avkortet. Uttak av pensjon fra for eksempel 62 eller 63 år, vil imidlertid gi mye lavere årlig livsvarig pensjon enn om du venter til du er 65 eller 67 år.

Årsaken er at det innføres en såkalt levealdersjustering ved bruk av delingstall. Disse gir uttrykk for forventet gjenstående levealder, og dermed det antall år du kan forvente å ta ut din pensjon når du først har tatt denne beslutningen. For hver år du venter med å ta ut pensjon, kan du regne med en årlig pensjon som er 7 ½ prosent høyere enn den ville vært ett år tidligere, forutsatt at du forsetter å jobbe.

Hvert årskull får sitt eget delingstall. Dette blir fastsatt når årskullet fyller 61 år. Det er utviklingen i levealderen for ditt årskull de ti foregående årene som legges til grunn for beregningen av delingstallet.

I tillegg til inntektspensjon fra folketrygden opparbeider de som har Avtalefestet Pensjon (AFP) en årlig pensjonsbeholdning. Dette tilsvarer 0,314 prosent av inntekten opptil 7,1 G. Rettighetene bygges opp til årlige pensjonsbeholdninger, som for alderspensjon i folketrygden. AFP-ytelsene avkortes på samme måte som for alderspensjonen ved uttak før 67 år, men også her kan du jobbe ved siden av uten at pensjonen reduseres.

 Arbeidslinja står i fokus i arbeidet med ny folketrygd. Arbeidstakerne må akseptere å stå lenger i jobb for å få en pensjon som tilsvarer dagens nivå. Illustrasjonsfoto: Erik Monrad Sundt

Komplisert system
Det nye folketrygdsystemet er komplisert. Det vil bli en stor pedagogisk utfordring å skape forståelse for de nye pensjonsreglene blant folk flest. Det viktigste er imidlertid å gi relevant informasjon om hvor mye den enkelte kan forvente å få i fremtidig pensjon. Særlig gjelder det de som nå nærmer seg aktuell pensjoneringsalder.

Et sentralt spørsmål vil være når den enkelte kan ta ut sin alderspensjon. Det er helt avhengig av om du har opparbeidet en alderspensjon som minst tilsvarer minstepensjonen (garantipensjonen i de nye folketrygden) fra 67 år.

Arbeidslinja i fokus
Arbeidslinja står i fokus i arbeidet med ny folketrygd. Arbeidstakerne må akseptere å stå lenger i jobb for å få en pensjon som tilsvarer dagens nivå.

Da må også arbeidsgiverne pålegges et ansvar for at de ansatte får mulighet til å stå lenger i jobb. Utstøting av eldre arbeidstakere og flere på uføreytelser bygger ikke opp under arbeidslinja.

 


Illustrasjonsfoto: Erik Norrud/YS


Dette er YS fornøyd med
YS er fornøyd med at regjeringen på viktige områder har imøtekommet våre krav om pensjonsopptjening for pass av nære pårørende, at drøftingsretten om ”G-regulering” beholdes mellom myndighetene og partene i arbeidslivet og at inntekter helt ned til 13 års alder medregnes, (for eksempel inntekter som avisbud).

YS har ikke fått gjennomslag for medregning av ufrivillig deltid, men dette skal utredes videre.

Dette er YS ikke fornøyd med
YS’ hovedinnvendinger er at vilkårene for å kunne ta ut tidligpensjon fortsatt er for strenge.

YS har derfor foreslått et mer fleksibelt regelverk, slik at arbeidstakere med lave inntektspensjoner får bedre muligheter til å gå av med tidligpensjon.

YS er kritiske til at det ved sammenligninger med dagens regelverk benyttes lik inntekt over livsløpet. Ingen har nøyaktig samme inntekt målt i grunnbeløpet (G) hele livet. Følgelig vil alle tape på at besteårsregelen fjernes. De som har arbeidet deltid, eller har store svingninger i inntekten vil rammes særlig hardt.

Det er ikke lagt frem beregninger over hvor mye den enkelte vil tape på et slikt system.

















Hvor mye vil du få i pensjon?
Vil du vite hvor mye du får å rutte med som pensjonist og hvordan du kan påvirke størrelsen på din egen pensjon? Da bør du sette deg inn i det nye pensjonssystemet som innføres fra 1. januar 2011.
Illustrasjonsfoto: 
Liv Hilde Hansen

Artikkelserien om nytt pensjonssystem
I de kommende artiklene i YS’ pensjonsserie vil YS’ sjeføkonom Bjørn Tore Stølen gjøre rede for de varslede endringene i folketrygden og AFP-ordningen.

YS’ sjeføkonom Bjørn Tore Stølen vil blant annet ta for seg: 
* Overgangsreglene, det vil si hvordan de enkelte årskull berøres av de nye reglene. 
* Hvordan pensjonene skal reguleres i fremtiden. 
* Hva som skjer med tjenestepensjonene i offentlig sektor, ny uførepensjonsordning og tjenestepensjonen i privat sektor. 
* Et eget utvalg arbeider med såkalt brede pensjonsordninger. Dette vil også bli tema så snart utvalget legger frem noe mer konkret.