Du er her:  - Startside  - Utdanning  - Fag- og yrkesopplæring

Fag- og yrkesopplæring

Fag- og yrkesopplæingen er en del av den videregående opplæringen i norsk skole. Den skiller seg imidlertid fra vidergeådene opplæring som gir studiekompetanse ved at elevene får fagbrev innen den yrkesretningen den enkelte elev har valgt. Det er oppnevnt ett faglige råd for hvert utdanningsprogram.

Fagopplæringen i Norge  har gått fra å være en oppgave som bransjene selv har tatt seg av, opprinnelig styrt av laugene, til i stor grad å bli en oppgave for det offentlige. Det er særlig tre hendelser som bidro til denne utviklingen: innføring av lærlingeloven i 1950, lov om fagopplæring i arbeidslivet i 1980 og Reform 94 i 1994.

Arbeidslivet har et stort ansvar innen fag- og yrkesopplæringen ved at en vesentlig del av opplæringen foregår i virksomhetene.

Det forpliktende samarbeidet med partene i arbeidslivet er en viktig forutsetning for kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen.

Dette partsamarbeidet er organisert gjennom "Samarbeidsrådet for yrkesopplæring" (SRY), de faglige rådene på sentralt nivå og gjennom yrkesopplæringsnemndene på fylkesnivå.

Prøvenemnder og klagenemnder blir oppnevnt etter forslag av partene.

Faglige råd for hvert utdanningsprogram
Det er oppnevnt ni faglige råd til sammen, ett for hvert utdanningsprogram. Rådene består av mellom ni og fjorten representanter, med personlige vararepresentanter.

Representantene er oppnevnt av Utdanningsdirrektoratet, etter anbefaling av SRY.

De faglige rådene representerer ressurser innenfor sine ansvarsområder i fag- og yrkesopplæringen. De skal arbeide for å utvikle kvalitet i fagene og se trender og utviklingstrekk. De faglige rådene skal sørge for at både arbeidslivets, den enkeltes og samfunnets behov for kompetanse ivaretas.

Rådene skal også gi råd i faglige spørsmål til Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirrektoratet, SRY, fylkesmennene og fylkeskommunene når de ber om det.





[Tilbake]Utskriftsversjon