Du er her:  - Startside  - Inntektspolitikk  - Ord og uttrykk

Fagorganisasjonenes stammespråk.

For mange som ikke arbeider med tariff og arbeidsrett til daglig fremstår en del av begrepene og uttrykkene vi benytter som fremmede. Vi har nok som i de fleste andre fagfelt vårt eget "stammespråk". Er det begreper du lurer på, kan du se på stikkordlisten nedenfor. Her har vi forsøkt å redegjøre for noen av de mest brukte ordene i vårt fag. Listen er alfabetisk og lett å finne fram i, men vi garanterer ikke at alle prd og uttrykk er kommet med, eller at de er like utfyllende forklart.
  • AFP: Avtalefestet pensjon. Arbeidsgiver kan inngå tariffavtale med arbeidstakerorganisasjonene om at arbeidstakerne skal kunne fratre før oppnådd pensjonsalder ved at det gis en avtalt ytelse inntil folketrygdens ytelse utbetales. 
  • Aktiv sykmelding: Sykmelding som gjør det mulig for den sykmeldte arbeidstaker å arbeide under sykmeldingsperioden, eventuelt med andre oppgaver enn vedkommende gjør til daglig. 
  • AML: Forkortelse for arbeidsmiljøloven.  
  • AMU: Forkortelse for arbeidsmiljøutvalg.   
  • Anbefalt forslag: Meglingsforslag eller annet forslag til tariffavtale som partenes forhandlere anbefaler at medlemmene godkjenner. På arbeidstakersiden skjer dette ved uravstemning.  
  • Ansiennitet: Uttrykk for hvor lang tid en person har vært ansatt uavbrutt i samme virksomhet. Se tjenesteansiennitet og lønnsansiennitet.    
  • Arbeidsavtale: Arbeidstvistlovens og arbeidsmiljølovens betegnelse på individuelle ansettelsesavtaler. 
  • Arbeidsgiverforenig: Definert i arbeidstvistloven som en sammenslutning av arbeidsgivere som har til formål å ivareta medlemmenes interesser i forhold til arbeidstakerne. 
  • Arbeidsnedleggelse: Se streik. 
  • Arbeidsretten: Domstol opprettet i medhold av arbeidstvistloven. Arbeidsretten har til formål å ta stilling til tvister om tariffavtalers gyldighet, forståelse eller beståen, om påstått brudd på tariffavtale eller spørsmål om ulovlig arbeidsstans. 
  • Arbeidsstans: Arbeidstvistlovens betegnelse på at arbeidet innstilles i forbindelse med streik eller lockout.   
  • Arbeidstaker: En person som er ansatt hos en bestemt arbeidsgiver mot lønn som gjenytelse for det arbeidet som utføres.  
  • Arbeidstid: Definert i arbeidsmiljøloven som den tid arbeidstakeren står til arbeidsgiverens disposisjon. 
  • Arbeidstid, fleksibel: Arbeidstidsordning som gir den enkelte ansatte anledning til, innenfor bestemte grenser, selv å bestemme når arbeidstiden skal påbegynnes og avsluttes den enkelte arbeidsdag. 
  • Arbeidstvist: Tvister mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening vedrørende tariffavtaler. Det skilles mellom interessetvister og rettstvister.  
  • Arbeidstvistloven: Lov av 5. mai 1927 som inneholder regler om tariffavtalers form og innhold, adgangen til å benytte arbeidskamp, megling og Arbeidsrettens sammensetning og kompetanse. 
  • Disponibel realinntekt: Uttrykk for den mengde varer og tjenester en lønnsmottager kan kjøpe for sin lønn. 
  • Egenmelding: Betyr at du kan melde fra til arbeidsgiver om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade i inntil tre sammenhengende dager uten å legge fram legeerklæring. 
  • Etterslep: Uttrykker en mindrelønnsutvikling for en arbeidstakergruppe i forhold til en annen gruppe som er valgt som normgiver. I hovedsak er dette krav som fremmes av arbeidstaker-organisasjonene som begrunnelse for at en gruppe skal ha en forholdsmessig større andel av et lønnsoppgjør. Betraktningen baserer seg på at relasjoner mellom grupper ikke skal endres. Problemstillingen avvises normalt av arbeidsgiver. 
  • Ettervirkning: Betegnelse på at en tariffavtale gjelder også etter sin utløpstid. Etter arbeidstvistlovens § 6 nr. 3 skal tariffavtalen gjelde inntil ny tariffavtale er inngått eller streik er iverksatt. 
  • FAD: Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Det departement som er arbeidsgiver i statlig sektor.  
  • Fagforening: I arbeidstvistlovens § 1 nr. 3 er fagforening definert som enhver sammenslutning av arbeidstakere eller deres foreninger som har til formål å ivareta medlemmenes interessert overfor deres arbeidsgivere. 
  • Fjernarbeid: Den ansatte arbeider hjemme eller på et annet sted enn der virksomheten/bedriften holder til.
  • Forhandling: Betegnelse på den kommunikasjonsprosess som finner sted mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden med sikte på å løse en interessetvist eller rettstvist.
  • Forhandling: lokalt Mellom partene i den enkelte virksomhet/bedrift. Eventuel lokale tillegg lokale kommer i tillegg til de generelle og sentrale.
  • Forhandling, sentrale: Mellom partene på sentralt nivå. Slike forhandlinger kan ende med streik dersom partene ikke blir enige.
  • Forhandlingsrett: En rett for en fagforening, arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening til å kreve forhandlinger. Forhandlingsretten utløser en plikt for motparten til å møte til forhandlinger. Begrepet er kjent først og fremst fra statlig sekt0or og er regulert i tjenestetvistloven. 
  • Glidning: Lønnsglidning er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Faktorer som påvirker lønnsglidningen er lønnstillegg som gis utenom oppgjøret, endring i alderssammensetning /ansiennitet, avgang, nyansettelser, organisasjonsmessige endringer. 
  • Horisontale tariffavtaler: Uttrykk fra privat sektor, som er brukt for å beskrive tariffavtaler som er inngått mellom en arbeidsgiverforening og en fagforening og som omfatter utøvere av et bestemt yrke eller fag, og som er gjort gjeldende for slike arbeidstakere i flere virksomheter.
  • Hovedavtale i Staten: En avtale om medbestemmelse i staten. 
  • Hovedorganisasjon: En sammenslutning av landsomfattende forbund og foreninger.
  • Hovedsammenslutning: Sammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner i Staten (hjemlet i Tjenestetvistloven) som til sammen har minst 10.000. medlemmer og de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner representerer minst fem etater.
  • Hovedtariffavtale: Tjenestetvistlovens betegnelse på tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår i statlig sektor. Betegnelsen brukes også i kommunal sektor, men ikke i NAVO-området eller privat sektor for øvrig. 
  • Indeksregulering: Avtale om automatisk regulering av lønn på grunnlag av prisstigning, vanligvis ut fra et ønske om å opprettholde kjøpekraften.
  • Interessetvist: Tvist om opprettelse eller fornyelse av tariffavtale. Betegnelsen tvist omfatter enhver uenighet, selv om den ikke har tilspisset seg gjennom arbeidskamp eller lignende.
  • Inntekt: Inntekt er summen av lønn, overføringer (trygder), renter og utbytte fra investeringer samt kontantverdien av naturalytelser fra arbeidsgiver.
  • Kjøpekraft: Kjøpekraft er disponibel realinntekt, samt mottatte trygdeytelser (for eksempel barnetrygd). Påvirkes av bruttolønnens størrelse, skattetrekk, rente, kommunale og statlige avgifter og priser på varer og tjenester.
  • Kollektiv oppsigelse: Arbeidsoppsigelse (plassoppsigelse). Ved iverksettelse av streik kan ofte plassoppsigelse gjøres kollektivt av fagorganisasjon på vegne av egne medlemmer. Dette forutsetter avtalehjemmel, som er gitt i hovedavtalen i alle store forhandlingsområder.
  • Konsumprisindeks: Konsumprisindeksen utarbeides hver måned av Statistisk sentralbyrå og beskriver den månedlige prisutviklingen for en gjennomsnittshusholdning i landet. Indeksen gir uttrykk for prisendringen fra den 15. i en måned til den 15. i neste måned. Tilsvarende beregnes prisendringen for siste 12 måneder.
  • Lavtlønn: Begrepet knyttes til tanken om at lønnsoppgjøret skal ivareta inntektspolitiske målsetninger om inntektsfordeling ved at lavtlønte gis forholdsmessig større tillegg enn høytlønte. Grensene for hva som defineres som lavtlønn varierer, men det har vært vanlig å nytte 85-90 % av gjennomsnittlig industri-arbeiderlønn som mål.
  • Lønn: Lønn er den godtgjørelse i penger som ytes for en arbeidsytelse som er avtalt mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker.
  • Lønn, brutto: Det vanlige lønnsbegrepet er brutto lønn. Med lønn vil en normalt mene månedslønn. Månedslønn defineres likt som Statistisk sentralbyrås lønnsbegrep månedsfortjeneste: Fast lønn pluss variable tillegg (skifttillegg mv.) eksklusive overtidsgodtgjørelse, etterbetaling, godtgjørelser beregnet på utgiftsdekning (reisegodtgjørelser) samt verdien av naturalytelser.
  • Lønn, nominell: Bruttolønn før skatter. Når en i vanlig tale bruker begrepet lønn, er det vanligvis nominell lønn det menes.
  • Lønnsansiennitet: Uttrykker hvor lenge en person har utøvd et yrke. Dette gir i mange tariffavtaler rett til lønnsopprykk. Til forskjell fra annen ansiennitet avbrytes ikke lønnsansienniteten ved skifte av arbeidsgiver.
  • Lønnsendring: Lønnsendring er den nøytrale betegnelsen som ikke sier noe om lønnen har endret seg i positiv eller negativ retning. Ettersom lønnsendring i hovedsak opptrer som vekst, brukes begrepet lønnsvekst som synonymt med lønnsendring. Dette fører til at man for begrepet negativ lønnsendring bruker begrepet negativ lønnsvekst.
  • Lønnsendring, real: Lønnsendring som er korrigert for prisstigningen, slik at den gir uttrykk for verdien av lønnsendringen. 
  • Lønnsglidning: Se glidning.
  • Lønnsvekst, dato: Datolønnsveksten gir uttrykk for lønnsnivå på et tidspunkt målt mot lønnsnivå på et påfølgende tidspunkt, typisk på statistikkrapporteringstidspunktet. Enklere å beregne sammenlignet med årslønnsvekst, da en her for eksempel ikke trenger å gjøre forutsetninger om lønnsglidningens størrelse og forløp. 
  • Lønnsvekst, års: Årslønnsvekst benyttes normalt om lønnsveksten målt som vekst i gjennomsnittslønnen (ekskl. overtidsgodtgjørelse) for et år, målt mot gjennomsnittslønnen for et annet år (det påfølgende).
  • Mekling: Før arbeidskamp lovlig kan iverksettes skal det være gjort forsøk på å mekle i tvisten. Den part som varsler arbeidskamp skal samtidig sende melding til Riksmeklingsmannen. Riksmeklingsmannen skal, før arbeidskampen lovlig kan iverksettes, forsøke å få partene til å komme til enighet.
  • Meklingsforslag: Riksmeklingsmannens konkrete forslag til løsning av en tvist. Meklingsforslaget er et resultat av meklingsprosessen, og fremsettes som regel først når meklingsmannen anser det sannsynlig at det vil danne grunnlag for en løsning av tvisten. 
  • Mellomoppgjør: Forhandlinger om lønnsregulering for annet avtaleår i en toårig tariffperiode. I mellomoppgjør forhandles normalt bare lønn, ikke tillegg, arbeidstid eller lignende.
  • Mertid: Mertid er arbeidstid som kommer i tillegg til avtalt arbeidstid i en deltidsjobb, men innenfor en normal heltidsstilling.
  • NAVO: Arbeidsgiverforeningen NAVO, skiftet navn til Spekter i 2007.
  • Nominell lønn: Bruttolønn før skatter.
  • OU: Avtale om å avsette midler til opplysnings- og utviklingstiltak. Slik avtale inngår som en del av tariffavtalen i alle store avtaleområder.
  • Outsourcing: Outsourcing betyr å kjøpe tjenester fra eksterne leverandører i stedet for å produsere dem selv. Ofte blir egne ansatte sagt opp for å kjøpe tjenester eksternt.
  • Overheng: Forteller hvor mye lønnsvekst du vil få i år uten at du får lønnstillegg. Overhenget utgjør forskjellen mellom lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittslønnen for hele året. Er lønnstillegg gitt sent på året, blir overhenget høyt.
  • Overtid: Arbeid som strekker seg ut over avtalt daglig eller ukentlig arbeidstid for heltidsansatte.
  • Permisjon: Arbeidstaker gis fri fra arbeidet med eller uten lønn i henhold til særskilt avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakere, eller i henhold til lov- eller avtalefestet rett.
  • Permittering: Arbeidsgivers beslutning om midlertidig å frita en arbeidstaker for arbeidsplikt. Med enkelte unntak opphører lønnsutbetalingen til permitterte.
  • Plassfratredelse: Plassfratredelse gis med 4 dagers frist og er et endelig varsel om omfanget av en streik. Forutsetter at det foreligger en plassoppsigelse.
  • Plassoppsigelse: Samme som arbeidsoppsigelse. Arbeidstakernes oppsigelse av arbeidsplassen i den hensikt å streike. Gis med minst 14 dagers varsel og ansees rettslig som en ”suspendering” av arbeidsforholdet snarere som en oppsigelse.
  • Politisk streik: Protestaksjon rettet mot de politiske myndigheter og som ikke skal angå arbeidstakernes lønnsvilkår. En politisk streik skal i tillegg være av kort varighet, gjerne ikke over to timer.
  • Prolongere: Brukes om de tilfeller partene er enige om å forlenge en avtales gyldighetstid, med eller uten endringer.
  • Protokoll: Dokument som gjengir utfallet av forhandlinger. Skal underskrives av alle parter.
  • Reallønnsvekst: Nominell lønnsvekst, minus prisstigningen.
  • Realrente: Nominell rente (pålydende rente) korrigert for prisstigning.
  • Rettstvist: Tvist om en tariffavtales forståelse, gyldighet eller beståen, eller om krav som grunner seg på en tariffavtale. Slike tvister skal løses gjennom forhandlinger og eventuelt med Arbeidsrettens hjelp, og må ikke søkes løst ved arbeidskamp.
  • Rikslønnsnemnda: Permanent organ oppnevnt i medhold av lov om lønnsnemnd i arbeidstvister av 19. desember 1952. Partene kan bringe en interessetvist inn for nemnda når den ikke blir løst gjennom mekling (frivillig voldgift). Rikslønnsnemnda tar da stilling til hva som skal være innholdet i partenes tariffavtale. Rikslønnsnemnda er mest brukt i forbindelse med at det vedtas at et oppgjør skal løses ved tvungen lønnsnemnd.
  • Riksmeklingsmannen: Funksjon opprettet i medhold av arbeidstvistloven av 5. mai 1927. Riksmeklingsmannens hovedoppgave er å være mellommann i en avsluttende runde med forhandlinger før arbeidskamp kan iverksettes lovlig. Riksmeklingsmannen skal varsles om alle arbeidsoppsigelser (plassoppsigelser). Riksmeklingsmannen kan også innkalle til mekling selv om det ikke er gitt arbeidsoppsigelse.
  • Streik: Lovlig kampmiddel i henhold til Arbeidstvistloven og Tjenestetvistloven.
  • Streikefond: Fond eller avsatte midler hos en fagforening eller hovedsammen-slutning for å dekke tapt inntekt for de streikende under streikeperioden.
  • Tariffavtale: En avtale mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om lønns og eller arbeidsvilkår.
  • Tariffområde: Det område, eller sektor, en tariffavtale gjelder for.
  • Tariffoppgjørets økonomiske ramme: Kostnadene for samtlige endringer i forbindelse med tariffoppgjøret. I tillegg til generelle lønnstillegg omfatter dette også andre endringer i tariffavtalen, for eksempel endringer i arbeidstid eller lignende. 
  • Tariffperiode: Den tid det er avtalt at en tariffavtale skal gjelde.
  • Tariffstridig: Beslutning eller handling som strider mot bestemmelse i tariffavtaler som gjelder i virksomheten.
  • Tillitsvalgt: Arbeidstaker som er valgt til å være representant og talsmann/kvinne for de organiserte i sin fagforening overfor virksomhetens ledelse.
  • Tilpasningsavtale: Betegnelse brukt i staten på en særavtale til Hovedavtalen i Staten i en virksomhet.
  • Tjenesteansiennitet: Den tjenestetid en opparbeider i stilling(er) og eventuell annen tidligere tjeneste som godskrives.
  • Tjenestemannsloven: Lov om statens tjenestemenn av 4. mars 1983. Regulerer bl.a. tilsettinger, oppsigelser og avskjed osv.
  • Tjenestepensjon: Pensjonsordning som gir arbeidstaker rett til pensjonsytelse utover folketrygdens ytelse.
  • Tjenestetvistloven: Lov av 18. juli 1958 som regulerer forhandlingsrett og behandling av rettstvister og interessetvister mellom staten og de statsansattes organisasjoner.
  • Turnus: Arbeid som utføres til forskjellige tider av døgnet etter en på forhånd oppsatt plan. 
  • Tvungen lønnsnemnd: Tvungen lønnsnemnd i tarifforhandlinger må vedtas av Stortinget som egen lov eller provisorisk anordning for hver enkelt konflikt, og skal bare benyttes når viktige samfunnsinteresser står på spill.
  • Tvungen mekling: Ved tvungen mekling nedlegger Riksmeklingsmannen forbud mot streik og lockout og innkaller forhandlingspartene til mekling i et forsøk på å få brakt partene til enighet.
  • Uravstemning: Avstemning over for eksempel tarifforslag blant alle medlemmene i en fagforening, hvor hvert medlem i hoved-sammenslutningen kan stemme ja eller nei til forslaget som er forhandlet frem.
  • Varsel om plassfratredelse: Varsel om hvilke av de arbeidstakere en plassoppsigelse omfatter som deltar i streik eller blir gjenstand for lockout. Plassoppsigelsen vil ikke inneholde opplysninger om hvilke arbeidstakere konflikten vil omfatte. Dette skal motparten informeres om senest fire dager før arbeidskampen iverksettes, og senest når det fremmes krav om avslutning av meklingen.
  • Ventelønn: Ansatte i staten som mister arbeidet/blir oppsagt i forbindelse med omorganiseringer osv. har i henhold til Tjenestemannsloven et krav på å få ventelønn hvis det ikke er mulig å skaffe annet passende arbeid.
  • Vertikale tariffavtaler: Uttrykk som er brukt for å beskrive tariffavtaler som gjelder for alle arbeidstakere i en eller flere virksomheter, og som ikke er knyttet til bestemte fag eller yrker.
  • Virksomhet: En statsetat/institusjon - skal defineres i tilpasningsavtale til Hovedavtalen i Staten. 




[Tilbake]Utskriftsversjon